Overgangen mellom sensommer og tidlig høst er ikke bare tiden for å rydde bort sommeren. Nå kan du fornye uteplassen med høstblomster, plante stauder og løk, så frø til neste sesong og gjøre hagen klar for vinteren. Her er det viktigste du bør gjøre før kulda setter inn.
1. Fyll uteplassen med høstblomster i krukker
Nå som sensommeren går over i høst, er det på tide å fornye uteplassen eller inngangspartiet med høstfavoritter. Se gjerne etter norskproduserte planter som gir farge og liv også når temperaturen synker, slik som alpefiol, pyntekål, høstlyng, alunrot, sølvtråd, nyrevindel og krysantemum. Det går også an å plante hortensia og høstblomstrende stauder, for eksempel solhatt, i krukker nå og plante dem ut i bed senere på høsten, slik at de får etablert seg i jorden før frosten kommer.
Et tips er å sette høstplantene tettere i krukker nå enn det du gjør om sommeren siden plantene vokser lite på denne tiden av sesongen. Høstblomster trenger som hovedregel ikke gjødsel siden veksten roes ned, men de behøver vanning frem til frosten kommer. Husk krukke med drenering slik at du unngår at plantene drukner i vann etter høstlige regnskurer, og sett gjerne blomsterpottene på krukkeføtter for at vannet får rent av.
Les også: September i hagen
2. Plant og del stauder
September er en god måned for å plante flerårige vekster. Det gjelder både hvis du vil forøke plantene du allerede har i uterommet gjennom å dele dem og omplante, eller at du kjøper nye på et gartneri eller hagesenter. Nå på slutten av sensommeren er det også gode muligheter for å kjøpe både stauder, busker og trær på salg, så dette byr på en anledning til å fylle opp i bedene for en rimelig penge.
Nå på tampen av sesongen er det også naturlig å tenke på hvilke vekster som har fine farger og gjør høsthagen til en fryd. Hva med et hjertetre eller en hjortesumak? Begge byr på praktfulle høstnyanser som gir liv og varme til uterommet. For å finne inspirasjon, er det et godt tips å ta en tur til en vakker park eller et hagesenter der de er flinke til å skape utemiljøer som speiler årstiden. Eller kanskje du har en nabo med en uteplass der høstens farger får komme til sin rett? Spør om hvilke vekster som han eller hun har lykkes med, og du vil sikkert gå derfra med mange gode forslag. Robuste planter som tåler norsk klima er for øvrig alltid et sikkert kort.
Synkende temperatur, planter på vei inn i en roligere periode samt en jord som fortsatt er varm og myk med en god fuktighet, gjør dette til en fin tid for planter å etablere seg i bed. Hvis du vil dele stauder som allerede står i hagen, gjør du det enkelt ved å løfte opp hele planten med en spade eller greip. Deretter deler du stauden i flere deler – hvor mange avhenger av størrelsen på planten – og får dem fort ned i jorden på sine nye plasser og vanner godt. Det er viktig at alle disse nye plantene har friske røtter og gode sjanser for videre vekst. Dersom den opprinnelige stauden har gamle deler som er tørre, kastes disse på komposten.
Les også: Få en fargerik høst med høstfargede busker og trær
3. Forbered vårblomstringen: Plante blomsterløk og hvitløk
Neste hagesesong er alltid i tankene hos oss som liker planter og uterom. Og høsten er tiden da vi legger grunnlaget med å sette løk for blomstring om våren og forsommeren. Også hvitløk planter vi nå slik at den får vokse seg stor og fin gjennom neste sommer.
Velg løk som er saftspente og ser hele og friske ut – blomsterløk er en ferskvare, og du vil jo ha et så godt resultat som mulig, sant?
Dersom du ønsker krukker eller bed med kontinuerlig vårblomstring over en periode, er løklasagne, der blomsterløk plantes lagvis, midt i blinken. Start med å sette de største blomsterløkene dypest – tommelfingerregelen er at løken skal settes omtrent 2-3 ganger så dypt som sin egen høyde. Husk at spissen skal opp og roten skal ned. Fyll på med jord, sett så neste runde med løk, og så videre. Avslutt med et lag jord øverst, vann – og så er det bare å vente til våren!
Dersom du gjør dette i en krukke, kan du dekke til jorden eller sette den i le for regn og snø. Blomsterløk som er plantet i et bed beskyttes av jorden på en helt annen måte enn i en krukke, så her trenger du ikke å gjøre noe mer.
Les også: Høstløk blir vårglede
4. Vinteroppbevaring av frostsensitive planter
Det oliventreet du kjøpte til uteplassen på forsommeren? Få det inn før frosten tar knekken på det. Dette gjelder også for andre såkalte middelhavsplanter og en rekke andre flerårige vekster som trives ute om sommeren, slik som pelargonia, fuchsia, engletrompet og blodbeger. Også mer hardføre planter som klarer vinteren hvis de står i bakken, bør settes inn hvis de står i krukker.
Vinteroppbevaring krever et frostfritt, lyst og svalt sted under tak. Jo kjøligere rommet er, desto mindre vann og lys trenger plantene under vinterdvalen. Eviggrønne planter som oliventre trenger fortsatt godt med lys, selv om vannbehovet er lavere om vinteren.
Fjern visne blomster og blader slik at det er mindre fare for at skadedyr slår seg ned. Og sjekk planten for nettopp skadedyr før du tar den inn fra uterommet.
Les også: Pelargonia – den perfekte blomst for nybegynnere
5. Siste beskjæring
Med høsten i anmarsj nærmer det seg slutten av perioden med sommerbeskjæring. De såkalte JAS-månedene – juli, august og september – er en god tid for beskjæring av mange trær og busker. På denne tiden er plantene i aktiv vekst, og for flere arter er dette en gunstig periode for beskjæring. Tidspunktet bør likevel tilpasses både planteart og hva slags beskjæring du skal gjøre.
Beskjæring fra midtsommer til sensommer er også bra hvis du ønsker å hindre et tre eller en busk fra å vokse seg større siden du fjerner grener med bladverk og dermed reduserer produksjonen av næring, noe som roer ned veksten.
Husk å bruke riktig og skarpt redskap, og legg snittet riktig slik at det blir så tett som mulig på grenkragen, partiet innerst på en gren der den vokser ut fra stamme eller hovedgren.
6. Sesongavslutning for plenklipping
Enten gressklipperen din er manuell, bensindrevet eller selvgående elektrisk er det på tide å justere høyden noen hakk når du tar årets siste klipp av plenen, slik at gresstråene er rundt fem centimeter høye. Kortere strå kan øke faren for frostskader, mens for høyt gress kan legge seg ned og gi grobunn for soppsykdommer. Er det gressløse flekker, så kan dette være et godt tidspunkt for å strø litt gressfrø over disse partiene av plenen.
Tykke lag med løv må rakes bort og kan legges i bed eller på komposten, mens mindre mengder løv kan finkuttes med gressklipperen og få bli liggende som næring for plenen.
Når gressklipperen er brukt for siste gang, fjernes gresstrå og jord fra undersiden. Før den settes til oppbevaring et tørt sted, er det lurt å gå over knivbladene og se om de må slipes eller byttes ut.
Les også: Slik steller du plenen
7. Pleie av redskaper og krukker
Fjern jord og organisk materiale fra redskapene før de skal legges bort etter sommeren. Tørk over håndtak med en fuktig, godt oppvridd klut og smør inn de bevegelige delene i metall med olje etter at redskapene er rengjort og tørre. Krukker børstes rene for jord og rusk med en stiv børste før de vaskes med mildt såpevann og skylles i rent vann. La krukkene tørke helt før de settes bort, slik at de er rene og klare til en ny sesong.