September byr på varme dager selv om kveldene har blitt mørke igjen. Høsten er her, og det er tid for innekos. Vinduskarmene får farge med retroplanter som Begonia og Hortensia. Ta inn blomster fra hagen og sett i vase. Gladioler, Georginer (Dahlia), de siste hagerosene sommerblomster som pyntekorg og blomstererter gir duft og farge også innendørs.  Komplementer buketten med for eksempel liljer, roser eller Alstromeria, alt etter behag. Mange butikker har et godt utvalg av snittblomster, det er bare å la seg friste.

På en tørr, solfylt høstdag er det tid for til å rydde i blomsterbedene. Ta vekk blader som er angrepet av soppsykdommer eller skadedyr. Du kan klippe ned de fleste stauder til ca. 10 cm over jorden hvis du ønsker, men både stauder og prydgress kan gjerne få stå. Det klarer seg bedre gjennom vinteren om det får stå urørt. Bruk saks når du rydder, ikke riv opp stilkene. Da unngår du å rive opp de nye bladanleggene som mange stauder allerede har klart i jordoverflaten. Mange planter har dekorative frøstander som det er fint å la stå – for ikke å snakke om hvor vakker vinterhagen er med rim på grener og tørre blomsterstander.

Det blir roligere i hagen nå, men det er ikke nødvendigvis for sent å flytte og dele planter – her må man bruke skjønn etter årets klimatiske forhold og hvor i vårt lange land hagen befinner seg. Stauder og løvfellende trær vil forberede seg på vinteren ved å slutte å vokse og trekke næringsstoffene tilbake fra bladene ned til røttene. De vil ikke bruke energi og vann på holde bladene grønne etter flyttingen, og sjansen for å tørke ut er mindre enn om sommeren. Samtidig, hvis man flytter planter, er det viktig å få med seg en stor del av røttene, og passe på at planten får god forankring på sitt nye voksested. Gjødsling av planter på vei inn i hvilefasen har ingen positiv effekt, så vent med gjødsling til veksten er i gang om våren.

Mange busker og trær får dekorative frukter som både fugler, sommerfugler og dyr setter pris på. Har du epletrær i hagen, får du kanskje se fornøyde elger gnaske i seg modne epler, med sommerfugler surrende rundt. Eplene kan gjære i råtningsprosessen, og elg som spiser en stor mengde epler kan bli ustøe på beina. Det er lurt å fjerne eplene som har falt ned, både av hensyn til morgendagen til elgen, og fordi forskjellig soppsykdommer overvintrer på frukt og løv som blir liggende på bakken.

Noen eksempler (plantetips) til busker og trær med dekorative frukter:

• svenskeasal (Sorbus intermedia)
• rogn (Sorbus aucuparia)
• hvitogn (Sorbus koehneana)
• svartsurbær (Aronia melanocarpa)
• hagtorn (Crataegus intricata)
• prydeple (Malus)
• mispel (Cotoneaster)
• svarthyll (Sambucus nigra)
• bær- og fruktslag som eple, rips, og kirsebær

Lag blomstrende tepper med blomsterløk

Tenkte du at «sånne skulle jeg ha hatt», når du så alle de flotte blomsterløk i vår? Nå er det tid for å planlegge neste års vårblomstring. De fristende vårblomstrende løkene skal plantes om høsten. Dette er noe alle kan være med på, og blir en fin hageaktivitet å gjøre sammen med barna. Blomsterløkene (de omtales mest som blomsterløk, selv om flere av dem egentlig er knoller) har bittesmå blomsteranlegg allerede nå, og de fleste av dem er derfor sikre kort hvis du vil ha rik blomstring i vårhagen. Blomsterløk har dessuten bra herdighet, slik at du kan plante dem i hagen uansett hvor du bor i landet. Sjekk likevel merkingen på emballasjen, og vær ikke redd for å velge velprøvde arter sammen med alt det spennende nye – gamle travere henger med fordi de trives og kommer igjen!

Endel blomsterløk formerer seg med frø eller ved å danne sideløker. (Les gjerne mer om dette i denne artikkelen, der vi beskriver hvordan du best tar vare på blomsterløken.) Noen blomsterløk kan danne hele tepper med blomster med årene, og blir bare finere og finere. Hvis du vil la de få spre seg, planter du dem under busker og trær, eller i plenen. De fleste av løkblomstene vi bruker på denne måten blomstrer så tidlig at de har visnet ned innen du skal bruke plenen til sommeraktiviteter. Andre blomsterløk, som tulipaner, har vanskeligere for å komme igjen neste år og formerer seg lite. Det er også lurt å tenke på når de forskjellige løkene blomstrer; sene tulipaner og forskjellige Allium blomstrer i juni, da man har begynt å klippe plenen. Disse passer derfor best i blomsterbedet, der du kan bytte de ut med sommerblomster senere i sesongen.

• Jorden der du planter blomsterløk bør ha god drenering. Bland inn sand eller grovt biologisk materiale hvis jorden er tung
• Bland også inn litt kukompost. Det gir forbedret jordstruktur og inneholder næring
• Løkene legges med spissen opp, 2-3 ganger så dypt som løken er høy. Er løken 5 cm høy, legges den 15 cm ned før du fyller igjen hullet med jord. Disse målene er en veiledning for å ikke legge løken for dypt, samtidig som de ikke ligger så grunt at telen skyver dem opp om våren. Du trenger alså ikke ta med målebåndet ut. Se også veiledning om plantedybde på emballasjen.

Blomsterløk som passer på steder der de kan spre seg: Krokus (Crocus), snøklokke (Galanthus nivalis), snøstjerner (Chionodoxa) og russerblåstjerne (botanisk navn er nå Othocallis siberica, men den er mest kjent under det gamle navnet Scilla sibirica). På steder med svært godt klima kan også følgende oppføre seg på samme måte: Påskelilje og pinselilje (Narcissus), perleblomst (Muscari) og enkelte anemoner (Anemone)

Blomsterløk som passer bed i blomsterbedet: Tulipaner, Allium, Keisekrone (Frittillaria), liljer (Lillium), ranunkler (Ranunculus)