Hagesesongen er i gang for fullt, og vi hører mye om at plantene skal være stedegne. Nesten uansett hvor man leser blir man som hageeier oppfordret til å beplante hagen med «stedegne planter». Dette er bra for de pollinerende insektene får vi høre. Det er bra fordi stedegne planter passer til de klimatiske forholdene der hvor de vokser. Det er bra fordi da unngår man sykdom og det er bra fordi disse plantene ikke fortrenger andre planter. Mange lurer på hva disse fantastiske stedegne plantene egentlig er? Og sikkert like mange blir forvirret av svaret: Ingen vet! Definisjonene er ikke entydige, og derfor må "sunt bondevett" bistå oss.
Hva betyr stedegen? Og er fremmede arter skadelige?
Tidligere var stedegen et synonym til begrepet endemisk; som er et annet ord for en art som har et veldig begrenset område det vokser på. Så begynte vi å snakke om skadelige fremmede arter, og plantene fikk en stor plass i diskusjonen, nærmest definisjonen på en fremmed art. Ganske snart begynte «skadelig fremmede art» å bety en «skadelig fremmede plante».
For mange mennesker ble det litt for mange ord å forholde seg til og man bestemte seg simpelthen for å fjerne ordet skadelig. Derfor omtales ofte nå de fremmede artene som om de var skadelige alle som en. Og ettersom plantene allerede hadde en fremtredende rolle ble fremmed art synonymt med skadelig plante. Derfor kan vi ofte lese tekster der man anbefales å unngå de fremmede artene. «Ikke plant fremmede arter. Unngå de fremmede artene i hagen».
Det første problemet med dette er at «fremmed» ikke er noe som vi kan putte i en avgrenset boks, dette dreier seg like mye om kultur og kunnskapsutvikling for lenge siden, som hvor plantene vokser og har vokst tidligere. Det dreier seg om hvor det fantes universiteter og om hvordan vitenskapsmenn valgte områder de registrerte hvilke arter som vokste der. Man kan si at «fremmed» betyr at en plante ble flyttet av mennesker en eller annen gang i tiden. Og problem nummer to er at alle fremmede arter faktisk ikke er skadelige, mange er svært nyttige. Bare se på krokus. Hva skulle humlemor gjort uten den en tidlig vårdag?
Kommunikasjon kan være vanskelig. Dermed tok vi frem det gamle ordet stedegen og ga det et nytt innhold. Hvis fremmed var det samme som dårlig kunne stedegen bli det samme som bra og så hadde man løst problemet. Eller hadde man det? For om fremmed har en vag definisjon finnes det ingen tydelig definisjon av stedegent. Og her har det åpnet seg for et vell av «slik syns jeg det skal være» fra mange kilder. Alt fra at stedegent er en plante som vokser i norsk natur til at en stedegen plante er en plante som kommer fra akkurat det sted hvor man har tenkt å plante den ut. De som snakker varmt for sistnevnte argumenterer med at hvis for eksempel en plante fra vestlandet finner kjærligheten med en plante fra østlandet vil det oppstå en genetisk forurensing som svekker egenskapene til plantene. Det er logisk, og vi vet det kan skje – men verdt å merke seg – dette er en sannhet med store variasjoner.
To hageregler
Det er flott at hageeiere har fått opp øynene for at det finnes så mye vakkert i norsk natur som er like vakkert i en hage. Det er flott at det finnes så mange gode utprøvde kvalitetsplanter man også kan bruke i en hage som ikke vokser i naturen, men som man kan kjøpe på et hagesenteer. To enkle regler er enkle å forholde seg til: Det man planter i hagen skal forbli i hagen og man skal ikke kaste noe som helst av hageavfall (hva det enn skulle være) i naturen.
Tja, så kan vi grunn egentlig bare slutte å snakke nå og nyte det fantastiske plantemangfoldet.
Plante i byen – tips og triks for en vakker bybalkong 
Grønt, vått og vakkert! Lag ditt eget regnbed med stauder