«Jord», eller dyrkingsmedium som man heller bør kalle det, er svært viktig for god plantevekst. Friske og frodige røtter gir friske og frodige planter. Friske planter er mer motstandsdyktige (har godt «immunforsvar») mot sykdom og skadegjørere enn planter som ikke trives så godt, eller lever under forhold som de bare så vidt takler. Vekstmedium er med andre ord veldig viktig, men å finne det optimale alternativet kan være en prosess der flere valg må vurderes.

De aller fleste planter vi kjøper er dyrket i jordblandinger der torv er en viktig del. For mange yrkesdyrkere er disse blandingene per i dag nærmest uerstattelige, men for deg som dyrker i egen hage og på egen balkong finnes det bedre alternativer – noen er lett tilgjengelige, andre forskes på og prøves ut fortløpende. Torv er hoveddelen i jord i sekker, og på varedeklarasjonen er den beskrevet som Sphagnum. Sphagnum angis etter hvor mye struktur innholdet har, der H1 er svært grovt og høyere tall angir større grad av finkornethet.

Når du skal velge må du finne et vekstmedium som har «struktur», det vil si at den er porøs. Vekstmediet må gi planterøttene tilgang til både vann og luft. Overskuddsvann må kunne dreneres vekk, samtidig som dyrkingsmediet må kunne holde på tilstrekkelig vann. Mediet må heller ikke brytes ned for fort, og dermed bli for hardt. Kjøper du ferdige planter vil du se at gartneren velger vekstmedium med ulik tyngde og struktur etter hvilken vekst han dyrker. Jorden skal også gi planten tilgang til næring. Den kan tilsettes på ulike måter etter hva vekstmediet selv kan bidra med. Ulik kompost (av planter eller husdyrgjødsel) er bra, andre ganger kan mineralgjødsel være beste valg.

Nedenfor finner du en presentasjon av noen vekstmedier og substrater som kan være fint å vite litt om. Presentert både med fordeler og bakdeler.

Kokosfiber («kokosjord»)

Kokosfiber er det som i dag likner mest på torv. Kokosfiber har omtrent de samme fysiske egenskapene til torv, men skiller seg i de kjemiske. Med litt mer vanning og omtrent samme gjødsling som i torvbasert vekstmedium kan man forvente omtrent det samme resultatet. Det er også et biprodukt som det er en fordel at blir benyttet. Bakdel: Det er dyrere. Det er i tillegg ikke et spesielt godt miljøvalg. Kokosfiberne vaskes med store mengder vann. Fremstillingen krever bruk av kjemikalier og det er en støvete produksjon. Kokosfiber produseres i land der vann er en mangelvare, og medfører også transport.

Kompost

Kompost kan se ut som torv, men er helt annerledes. Torv er et resultat av nedbryting av planter uten oksygen og kompost er et resultat av nedbryting med oksygen. Godt omdannet kvalitetskompost inneholder naturlig næring og mikroorganismer og du får dem «på kjøpet». Kompost kan lages av mange restprodukter (planter, kjøkkenavfall, husdyrgjødsel osv) og det er viktig at vi utnytter restprodukter som før kunne vært ansett som avfall.

Kompost finnes i salg som rene dyrkingsmedium eller blandet med torv eller andre lette materialer. Bakdelene kan være at vekstmedium med kompost kan være uforutsigbare i forhold til vanning, og krever derfor noe ekstra oppmerksomhet. Komposten må være av god kvalitet og godt omdannet, spesielt når du kjøper den. Hvis du bruker den ute i hagen er det en risiko for at det følger med uønskede arter, så pass på at du kjøper godt kompostert materiale.

Andre ting å ha i potten:

Trefiber og bark

Trefiber og bark kan brukes som tilsettinger i vekstmedier. Ubehandlet tre og bark forbruker nitrogen fra plantene når det brytes ned så det er ikke anbefalt at du prøver deg på egne ukomposterte blandinger i pottene. Det er vanlig å tilsette biter trevirke, eller sagflis, når man hjemmekomposterer. Dette er for å få en grovere tekstur.

Det foregår mye forsking på trefiber flere steder i verden. Norge er med på dette. Mulighetene for å benytte trefiber og bark som vekstmedium i fremtiden er flere og spennende. Bakdelen er at dette arbeidet er ikke ferdig utprøvd enda, så det kan ikke tas i bruk i større skala før det finnes i handelen.

Perlite

…er det der hvite du innimellom kan se i jorden til kjøpte blomster. I profesjonell produksjon blander man noen ganger inn perlite for å få enda bedre struktur og vannlagringevne i vekstmediet. Det går rent teknisk an å dyrke i ren perlite, men det er kun å anbefale for spesielt interesserte eller profesjonelle dyrkere så det går vi ikke inn på her. Som tilsetting i jord til potter, kar og kasser er det ypperlig. Bakdelen er at perlite lages av en vulkansk stein og er dermed ikke en fornybar ressurs. Det kreves mye energi i produksjonen og i tillegg kommer CO2 for transport fra de land der man utvinner og lager det (Hellas, Kina, Tyrkia, USA, Armenia, Ungarn).

Hvorfor bruker gartnerne torv når de produserer planter?