Jordblandinger med torv er det aller vanligste når du kjøper planter. Samtidig blir det skrevet om torvens negative sider. Hvorfor er torven fremdeles foretrukket av yrkesgartnere?

Mennesker, og spesielt i Norden og de britiske øyene, har lange tradisjoner for uttak av torv fra torvmyrer. Som isolasjonsmateriale, som brensel, som strø til fjøset og andre bruksområder. En av disse er til plantedyrking. Det er mange påstander om torv. Torv blir fremhevet som en klimaversting og det sies til og med at den er ikke er bra for planter. Hvordan har det seg da at yrkesgartnerne fremdeles dyrker de aller fleste planter i vekstmedier som i hovedsak består av torv?

Tusener på tusener av like planter Veksthus, produksjon av petunia

I profesjonelle gartnerier produseres tusenvis av planter i store rom eller på store arealer. For at alle disse skal få god kvalitet, må de ha tilnærmet like egenskaper – da kan man styre at mengde vann, luft og næring blir gitt til planten i optimal blanding. Hvilket vekstmedium man bruker er avgjørende for om man lykkes eller ikke. Torv har en naturlig luftig konsistens, er lett og holder godt på fuktighet samtidig som den lar overskuddsvann dreneres bort. Ettersom torv har lav pH og er næringsfattig er det enkelt å holde kontroll på kalk og næringstilførsel. Torven beholder egenskapene sine godt gjennom produksjonstiden. Dette gjør torv helt unik og svært vanskelig å erstatte. Derfor er torvblandinger det foretrukne vekstmediet hos yrkesdyrkere i mange deler av verden.

Hvor mye CO2-utslipp forårsaker gartnernes torvforbruk?

Det er mange tall og variabler rundt beregningene av torvforbruk, og det kan være vanskelig å sette seg inn i hva det betyr. Derfor har vi laget noen sammenligninger: I Norge brukes ca 500 000 m3 torv hvert år. Mesteparten, ca 4/5-deler, går til hager. De profesjonelle yrkesdyrkerne forbruker dermed 100 000 m3 årlig i sin produksjon. Det samlede utslippet fra uttak og bruk av denne torv er ca 18 000 tonn CO2-ekvivalenter. Dette tilsvarer omtrent det samme utslippet som man får når man bygger ca 3 km vei over myr eller utslippet fra ca 170 helt alminnelige privatpersoner per år. Det samlede området som brukes i hele Norge til uttak av torv ligger mellom 10-14 km2. Dette tilsvarer størrelsen på bydel Nordre Aker i Oslo. Gartnernes del av dette motsvarer et område på størrelse av Oslo sentrum (4,8 km2).

Det være beroligende å vite at det ikke har blitt åpnet noen nye torvtekter i Norge de siste 50 årene, og de vi har kan fortsette å gi oss torv i enda 20 kanskje nærmere 30 år til.

Hvilke alternativer finnes det?Trend blomsterkrukker

For profesjonelle produsenter er det få alternativer. Det foregår mye utprøving og forskning på området, men ettersom torven per i dag er unik er det lang vei til et alternativ som svarer opp til alle torvens egenskaper. Om den profesjonelle gartneren ikke får lov å bruke torv inntil det finnes et fullgodt alternativ kan det bety nedleggelse av norsk produksjon, så viktig er den.

For hage og hjemmedyrking kan det være spennende å prøve alternativer. Utfordringen er at alternativene ikke nødvendigvis er bedre for klima, miljø, natur og menneskers helse. Eller for plantene. Det er viktig å ha tungen rett i munnen når man skal ha tilgang til store spørsmål, der det ene gode formål lett er det annets fiende.

I denne artikkelen kan du lese mer om alternative vekstmedier – alt vi kaller jord

NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) forsker blant annet på nye vekstmedier. I denne artikkelen forteller forsker Trond Knapp Haraldsen på NIBIO om arbeidet han har utført siden 2001 om utprøving av nye vekstmedier.

Torv hjemme hos deg

Torv blir også mye brukt som vekstmedium i hjem og hage. Sekkene man kjøper i hagesentre består oftest av en stor andel torv. Brukt til krukker, ampler, balkongkasser og andre plantekasser som tørker ut fort kan det være bra for planteen med torv i vekstmediet, men til forskjell fra gartneren som er helt avhengig av et perfekt resultat kan en hobbygartner gjerne prøve forskjellige blandinger. Noen torvfrie alternativer kan kanskje gi et like godt resultat som torvblandinger. Torv som jordforbedringsmiddel i store blomsterbed kan man med fordel bytte ut med kompost. Som jordforbedringsmiddel er kompost bedre for plantene enn torv. Vær obs på at komposten du kjøper kan være av ulike kvaliteter. Komposten må være godt omdannet, ellers vil den stjele næringen fra plantene når den brytes ned.

Det er ikke sant at torv er farlig eller dårlig for planter, tvert om. Da hadde vi ikke brukt det til produksjonen. Det som derimot er viktig, er at blandinger av jordmaterialer kan skape de beste vekstmediene («jorden»). Faktisk er det sånn at kompost i mange tilfeller må blandes i torv eller andre grove materialer for å ikke bli for sterkt og for tett for plantene.