Nå har vi tid til potteplantene 

Høsten gir tid til innekos, og til å se over hvordan det går med plantene i vinduskarmen. Begonia, både som blomstrende og som grønnplante, er høstens retroplanter. Prøv en tøff kongebegonia eller en yndig, rosa begonia, alt etter dagshumør! Begoniaene vi har idag har god holdbarhet og gode farger, og passer inn enten du har romantisk eller stramt interiør. Planten er lettstelt, den vil heller ha litt for lite vann enn for mye. Jevn fuktighet er best. Sett den så lyst som mulig, og gi de blomstrende typene gjødsel en gang i måneden. De som bare har grønne blader trenger lite gjødsel nå i vinterhalvåret.

En annen kjent og kjær plante som dukker opp nå på høsten er alpefiolen, for mange best kjent som Cyclamen. Den er ikke bare er en juleblomst, men også en høstblomst både inne og ute – noen sorter kan brukes ute i krukker frem til det blir mer enn ca -3 grader. Innendørs er det mange som opplever alpefiol som vanskelig, men det er slett ikke umulig å lykkes: Kjølige vinduskarmer eller rom er alpefiolens beste plassering, og en liten dusj er også greit for bedre fuktighet. Planten ønsker ikke å bli for fuktig, ofte er gule blader et tegn på for mye vann. Alpefiol er en knollvekst, og når blomstringen er over er det ikke umulig  ta vare på knollen og få den i ny blomstring til neste år.

Kompakte hjem blir ekstra koselige med kompakte løsninger. Like pyntepotter på rad og rekke, eller flere vekster i samme bolle eller kurv gir et frodig, men ryddig inntrykk. Grønne og blomstrende planter sammen kan være ekstra dekorative, slik som hengende Eføy eller Pletter i luften (Muhlenbeckia) sammen med begonia, eller ildtopp og sukkulentaktige grønne planter som peperomia.

Rydd opp i hagen før vinteren

• Har du ikke gravd opp georginer (Dahlia) som du vil ta vare på til neste år, er det absolutt siste frist nå. Rotknollene kan klare seg selv om bladene har visnet. Grav dem forsiktig opp, klipp vekk bladene og la knollene tørke inne på avispapir før du lagrer dem tørt, mørkt og kjølig.
• Etterhvert som frosten setter inn, vil også plantene i krukkene visne. Tøm krukkene, vask dem og sett dem inn i en bod eller kjeller. Må de stå ute, sett dem opp ned eller dekk potten med plast slik at det ikke samler seg vann oppi som fryser.
• Når det er frost i gresset skal det ikke klippes kort, og ikke gjødsles. Prøv også å unngå å gå på plenen mens det er rim i det. Er det mye løv på plenen er det lurt å enten rake opp dette før snøen kommer, eller la gressklipperen hakke det i mindre biter. Plenen trenger ikke være ren for løv! Løv er bra både for meitemarken, for jordstrukturen og for næringsinnholdet i jorden.
• Det er ikke nødvendig ennå å dekke til vintergrønne planter som Tuja og Sypress. Dekking av vintergrønne vekster beskytter mot sol, ikke frost, og dette er i hovedsak et problem om våren, når vårsolen kommer og telen ikke har sluppet i bakken.
• Planter som er lite hardføre kan dekkes med strie for å bli mindre utsatt for vind og barfrost, men det beste er å dekke med snø rundt planten i løpet av vinteren.
• Rydd inn nips, lykter, gnomer og lignende fra hagen.
• Det er ikke for seint å legge blomsterløk. Grav en passe dyp grop (3x løkens høyde) og legg løkene med toppen opp. Pass på at jorden rundt løkene er lett, evnt bland inn sand eller annet lett materiale, slik at ikke løkene drukner i ujevnt høstvær.

Fargerik finale i hagen

Busker og trær forbereder seg på vinteren ved å gi oss en fargesprakende finale i farger. Høstfargene blir sterkere når det er varmt om dagen og kaldt om natten. Det er fordi grønnfargen brytes raskere ned i lav temperatur, samtidig som det dannes mer av det røde fargestoffet. Nå er tiden for varm kakao og et mykt teppe i hagens solrike hjørner – hagen er vakker også om høsten!