Jeg kan ikke huske å ha begynt våronna så tidlig noen gang.
Begynt kanskje…litt, men nå er det meste gjort og det uten å se noe annet en spirene på tulipan løkene. Krokus i blomst, snøklokker også.
Når våren har vært så lang og solrik som til nå, har det blitt gjort litt nå og da.
Perfekt egentlig, ikke så stressbetont, men mer lyst. Det meste av hage møblene er ute. Ikke alt, det kan jo komme snø – alt er mulig, men tror jeg egentlig på det?
Selvfølgelig kan det komme et snøfall.
Det er i så fall ikke stor tjangs for at det blir liggende.
Jeg har bestemt meg, det skal ikke bekymre meg nevneverdig om det kommer eller ikke.

Stemorsblomster er allerede plantet.
Krukker med svibler, tulipaner og perleblomster er også på plass. I år er det halvfabrikata, dvs potter med spirer du kjøper på nærmeste blomster utsalg. Der kan du finne fine påskeliljer, pinseliljer og mye mer.
Det ble ikke hjemmeprodusert i år, hvorfor jeg ikke fikk gjort det i høst vet jeg egentlig ikke. Latskap vil jeg tro…og det spiller i grunn ingen rolle. Gleden over halvfabrikata er akkurat like stor, prisen omtrent det samme, så det er ingen ting å klage over.
Litt morsomt når det kommer fra en som i særklasse er så flink til å fortelle alle andre hva de bør gjøre.
Det lille hagehuset er tømt for gamle selvproduserte eføy. Da ser jo terrassen fort frodig ut, et par stoler og det ser ut som om sommeren burde innfinne seg når det skal være.
I grunn er det bra nok som det er…fin temperatur å jobbe i, og i solveggen er det varmt nok for en kaffe rast.

Et prosjekt er allerede gjennomført. Et problemområde er nå under transformering, og trinn en er gjort. I skyggelandet mellom garage og hagehus er det nå tatt grep.
Mose skal fordrives av eføy. Kvister av eføy er nå stukket i jorden uten noe fixfaxeri. Jeg ser for meg mitt eget lille «woodland».
Røtter av liljekonvall skal ned i sammen med hvitveis litt bregner og hva jeg ellers får et innfall av.
Blir det vellykket skal samme metode taes i bruk på den lille plenen som er igjen .
Det et så deilig å knekke koden for å få det akkurat som jeg vil ha det…det eneste usikre er om det blir som tenkt.
Det får jeg se før jeg aner.
Går det ikke skal jeg gi meg et par sjanser til.

Om ikke alle forsøk lykkes, så lykkes jeg litt allikevel.
Frisk luft og morsom er alltid en bonus. Bevege kroppen kan aldri undervurderes.
Det er det som er så fantastisk med en liten hageflekk.
Et nederlag kan aldri bli totalt. Da er det bare å gå på igjen med litt mer kunnskap. Det er alltid mulig å lese seg opp. Og i det øyeblikk du lykkes er er det nettopp fordi du prøvde, du feilet, du gikk på igjen.
Prøve og feile som metode er undervurdert. Man lærer to ting eller tre, hva som ikke går, og hva som går . Det beste med metoden er at man nettopp forsøker, skaffer seg kunnskap, og se nå ikke bort fra det ubestridte faktum «Øvelse gjør mester».

Min øvelse denne sesongen skal være nettopp det . Gi deg ikke Finn, alt går!!
Gjør det egentlig det??

Vennlig hilsen Finn