Ampler gir uterommet et frodig uttrykk

I ampler benytter vi oss oftest av vekster som skal yte mye på kort tid, sommerblomster er plantenes toppidrettsutøvere med stort krav til prestasjon. Det som er alfa og omega for å lykkes med en ampelplanting er størrelsen på selve ampelen, og jorden som befinner seg inne i potten. En hengende plante har som regel tak over seg, og er derfor avhengig av jevn tilførsel av vann og næring. God jord som kan holde på fuktigheten er dermed viktig, og ikke minst vil tilførsel av næring som løser seg opp gjennom sesongen være et stort pluss. Slik næring finner vi i langtidsvirkende pellets, og en del komposterte materialer, slik som kombinasjoner av ku- og hønsemøkk. Det er ikke til å komme fra – en ampel i storform vil ofte kreve daglig vanning. Dette er selvsagt avhengig av temperatur, nedbør og jordkvalitet.

Visuelt er ampler en glimrende måte å balansere uterommet (og forsåvidt gjelder dette også interiøret inne i huset  – hengende planter har fått sin renessanse de siste par år). Når planter og vekster kommer opp i høyden kan vi både oppnå grønne og blomstrende vegger, men vi kan også utnytte plantenes vekstformer på andre måter. Langt i fra alle uteplasser er utstyrt med store, plassbygde kasser der busker og trær kan trives, og da kan en ampel være en tilsvarende måte å lage omsluttende, lune kroker. Mange av blomstene vi bruker til ampler er kraftigvoksende og utnytter godt plassen de får til disposisjon.

Eksempler på gode ampelplanter:

Øverst fra venstre:

Ampler i lange rekker i gartneriet, blodbeger, lobelia og småpetunia,

prydjordbær, Ipomea, Lysimachia og begonia,

petunia, tvetann, femtunge og slyngpelargonia