Brunskogsnegler er blitt en fast gjest i mange hager. Det er svært ergerlig å ha brukt energi og penger på fine planter, bare for å oppdage at de er blitt spist i løpet av natten. I artikkelen kan du lese om sneglenes preferanser innen matveien - og hva vi skal plante for å gjøre hagen mest mulig interessant for sneglene. I tillegg gir vi deg gode råd for å bli kvitt sneglene.

Uvelkomne gjester

Det finnes ulike gjester vi ikke ønsker oss; en av disse er brunskogsneglen. En slimete gjest som elsker unge, «urteaktige» (det vil si myke, grønne skudd) planter og helst de som er nyplantede i hage og krukker. Sneglene er veletablerte i norsk natur nå, og håpet om at de skal forsvinne helt er liten. Imidlertid finnes det mange tiltak vi kan gjøre for å redusere bestanden, og å gjøre egen hage mindre tiltalende.

Hva kan vi gjøre?

Det beste trikset, ved siden av å velge planter som ikke står på listen over sneglenes matfavoritter, er å holde hagen ryddig. Jo lengre det er mellom fuktige, tette kratt, åpne komposthauger og fuktige hulrom, jo mindre velkommen virker hagen din for snegler. Ofte og mindre vanning, gjerne med spreder, frarådes, det er bedre å vanne sjeldnere, kun der det trengs, og heller større mengder når behovet er der. Jo tørrere hagen fremstår for den som skal ake seg fremover, slik sneglene gjør, jo mindre trivelig er det.

Dekk bakken med noe ubehagelig. Underlag, slik som bark, kakaoflis og kaffegrut. Lavendel er også nevnt som avskrekkende. Vi er usikre på hva som har best effekt, men prøv deg gjerne frem.

Nemaslug er et preparat som består av små nematoder. Disse infiserer sneglene og tar livet av dem. Spredning av nematodene skjer fordi brunskogsnegl er kannibaler, etter at de først blir infisert på ulike måter av oss mennesker. Som regel har vanning med nematoder i uteområder vært anbefalt, eller ved manuell infisering av døde snegler, men også sneglegrøt kan være et alternativ, se avisa Firdas beskrivelse. Kjemiske preparater, som ofte inneholder jern og skal strøs i blomsterbed, er også å få kjøpt i hagesentrene.

Til pallekarmer og avgrensede bed vil en skarp kant kunne fungere godt. Ideen er å hindre sneglen å kunne runde kanten på sin vei oppover. Disse kommer i mange utforminger – enten man har lyst til å lage selv av tre eller metall, eller kjøper ferdige konstruksjoner fra hagesentre og byggvarehandel. Kobbertape rundt krukker og karmer anbefales også fra mange leverandører. Ved bruk er det viktig at krukken omsluttes av tapen. Mange rapporterer også om bruk av lette strømførende ledninger, som åpenbart ikke er behagelig for en sneglekropp.

Godsaker og mindre fristende planter

En viktig metode for å gjøre hagen uattraktiv for uvelkomne gjester, slik som brunskogsneglen, er å velge planter som ikke står på favorittmenyen. Listen er på ingen måte ekskluderende, men kan gi en pekepinn på gode valg. Generelt foretrekker sneglene myke, unge skudd. Det er blitt pekt på at aromatiske planter, slik som krydderurter, ikke er attraktive – samtidig er det manges erfaring at nettopp disse tiltrekker seg sneglene. Dette skyldes nok at plantene er urteaktige og delikate i konsistensen. Listen som her presenteres er hentet fra NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomisk forskning

Liker Liker ikke
Aster Astilbe
Bønner Begonia
Erter Bringebær
Fioler Bjørnebær
Hosta Dill ??
Hvite margeritter Fuksia
Høstfloks Geranium
Iris Isop
Jordbær Lavendel
Klematis Løvemunn
Kålvekster Margerittkultivaren Maggy White
Krokus Pelargonium
Ligularia Rhododendron
Lupiner Roser
Løvetann Stikkelsbær
Persille Kjempevalmue
Potet Krypfredløs
Påskeliljer og andre liljer Blomkarse (?)
Riddersporer Petunia (?)
Salater Primula(?)
Selleri Ringblomst(?)
Sommergeorginer Steinfrø
Stemorsblomst
Tagetes
Vårfloks
Valmuer

Informasjon fra NIBIO om avliving av snegler:

Sneglene er lettest å se om kvelden og morgenen, eller når det er fuktig på bakken. En skikkelig innsats på jakt etter sneglene, og gjerne i selskap med naboene, kan redusere problemet drastisk i løpet av få dager.

Når det er nødvendig å avlive snegler, anbefaler NIBIO disse metodene:

1) Dele sneglen i to med en spade, saks eller annet redskap, det er ikke nødvendig å samle dem opp.
2) Ha dem i en beholder og helle kokende vann over.
3) Putte dem i en plastboks og legge den i fryseboksen ved minus 20 grader i ett døgn.

Etter at man har drept sneglene med en av de anbefalte metodene kan man trygt grave ned de døde sneglene i hagen eller kaste dem på komposten. Man behøver da ikke være redd for at eventuelle egg inne i den døde sneglen klekker til nye snegler.

Ut fra de overnevnte momentene fraråder vi derimot følgende metoder:

1) Å legge sneglene i salmiakk.
2) Å strø salt over sneglene.
3) Å legge sneglene i en saltlake.

NIBIO, Norsk Institutt for bioøkonomi, har tatt ansvaret for å samle informasjon og forske på sneglene og problemene de fører til i privathager og i landbruket. Denne artikkelen baserer seg i hovedsak på informasjon fra dem.