I den norske floraen
Vanlig einer er et vanlig syn i Norge, og den vokser over hele landet til 1700 m høyde. De største artene kan bli 6 meter høye og de eldste kan bli 170 år gammel eller mer. I den norske floraen finnes kun en art, men totalt finnes det 50-60 arter.

Historikk
Einer har hatt stor betydning i folketro og folkemedisin, og få planter har fått så mange navn som den. Av noen lokalnavn kan blant annet brisk og brake nevnes. Einer ble først brukt av de gamle greske legene, og den blir brukt ennå i helsebringende midler. Tidligere ble den brukt for å kurere slangebitt og til å beskytte mot infeksjonssykdommer som pest. Det mest vanlige i dag er å bruke einerbær i viltsaus og i gin.

Ulike typer einer
Den vanligste typen er vanligeiner (Juniperus communis). Her finnes det etter hvert en rekke utvalgte sorter med norsk opprinnelse, her finnes det fra fjellet og fra sjøen. Kystutvalgene er den vintergrønne planten med størst salttoleranse. Vanlig einer finnes i vokseformer fra krypende kompakte til slanke søyler. Den beste søyleeineren er Oskeladden. Vanlig einer trives i godt lys og i jord som har god drenering. Den passer fint i skråninger, grupper, steinhager, rabatter og krukker. Vanlig einer er de mest hardføre plantene, som er fine i krukker året rundt, og tåler mer rotfrost enn andre vintergrønne planter – og er i tillegg tørkesterke. Bare de er etablerte, klarer de det meste.

Krypeiner, Junierpus horizontalis, stammer fra Nord-Amerika og vokser i tørr og varm jord. Mye sol er fint. Veksten er krypende og baret flatt og symmetrisk, med en skinnende blå farge. Krypeiner seg til å henge over murer og kanter, og blir sjelden mer enn 10-20 cm.