Er du lei av å plante ut nye sommerblomster hvert år for å sette farge på hagen, og savner noe mer varig? Da er stauder tingen for deg. Interessen for stauder har de siste årene blomstret opp, noe som kanskje skyldes det vell av utvalg i både farger og blomstringstid staudene kan tilby - i tillegg til den økende interessen for å ta vare på det vi har.
Stort mangfold
Stauder er flerårige, urteaktige planter. De visner ned hver høst og kommer igjen hver vår. Blomstringstiden for stauder varierer, og fargene er like varierte som vokseformene. Det finnes stauder som blomster fra tidlig om våren og sentblomstrende som blomstrer helt til frosten erklærer at vinteren er kommet. Staudenes høyde varierer fra de helt lave, krypende plantene på rundt 5 cm og opp til de ranke, stolte på oppunder to meter. Mangfoldet er stort. Det er din smak og behag som avgjør.
Fargeklatter i hagen
Siden stauder finnes i et vell av farger, er de godt egnet som fargeklatter i ellers grønne partier. Plant gjerne stauder i kombinasjon med tidligblomstrende løkblomster. De vil utfylle hverandre og skape kontinuitet i blomstringen. Staudene vil ta over når løkblomstene må melde pass utpå våren, i tillegg til at det er lett å ta bedre vare på løken når den kan få visne rolig ned, ved at staudene skjuler det visnende løkgresset.
Lyst til å lage et staudebed?
Slik lager du ditt perfekte staudebed:
1) Riktig plante på rett sted
Det er viktig at du finner stauder som passer til din hage, terrasse eller balkong i forhold til sol eller skygge, tørt eller fuktig, jordforhold og herdighet. Ved å kartlegge vekstforholdene på ditt sted slik at du får riktig staude på rett sted, vil du få en langvarig og hyggelig blomsterglede!
2) Ugressfri jord
Jorden bør være fri for flerårig ugress, gjennomarbeidet og porøs til 30 cm dyp. Det er lurt å blande inn kompost eller annen moldrik jordforbedring. Det er ønskelig med god drenering, de færreste på stauder og løk kan trives der jorden er svært våt. Å bruke litt ekstra tid til å spa ut gamle røtter kan være en investering du blir svært glad for senere.
3) Utformingen av bedet
Plasseringen er opp til deg selv; ved en sitteplass, ved en hekk, fritt i plenen, ved huset, ved inngangen og så videre. Formen på bedet kan en lage etter egne ønsker. Bedet kan være usymmetrisk med avrundede former, firkantet eller helt rund. Uansett form er det lurt å tenke på at staudebedet bør ha ha klare avgrensinger for å holde gress og utgress utenfor, og staudene innenfor, slik at bedet blir mer lettstelt. Dette kan en gjøre ved å bruke betongheller, naturstein, trekubber og lignende – gjerne kombinert med fiberduk, avis eller annet dekke under. Velger man å lage et skille med en dyp kant som stikker rundt 20 cm ned i bakken vil rotspredende vekster få vanskeligheter med å spre seg. Mange stauder vil i løpet av årene bre seg utover, og mange av de flotteste staudebedene kan være ganske brede. Beregn gjerne en meter i bredden, om du har mulighet for det. Bed ved husveggen bør også være bredere enn det man ofte ser, i og med at det nær husveggen ofte er svært tørt.
4) Plantene
Velg planter etter smak og behag, men ta hensyn til vekstforholdene. Velg ulike blomstringstider slik at blomstringen avløser hverandre og velg sorter som er hardføre i klimaet der du bor. Kraftige robuste sorter dekker bedre og fører dermed til mindre ugress og frodigere utseende på bedet.
- Farger kan en velge etter smak og behag. Sterke solvarme farger, kjølig fargeskala, gjerne lyse lette farger i skygge eller frie fantasifulle kombinasjoner.
- Høyde. Dersom bedet blir sett fra en side; plasser de høyeste plantene bak, og så lavere fremover. Dersom bedet blir sett fra flere sider: plasser de høyeste plantene i midten, og lavere utover mot kantene.
- Bladverk. Form, farge og struktur på blad er viktig. Stauder med fint bladverk kan gi rolig inntrykk mellom mange farger. Planter med røde blader eller med brokete blader kan gi spennende effekter.
Et eksempel på staudebed for skygge med bruk av stauder som har god dekkevne kan være en blanding av ulike hosta (Hosta), storkenebb(Geranium), marikåpe Alchemilla mollis), bergblomst (Bergenia), strutsevingbregne (Matteuccia struthiopteris) og lungeurt (Pulmonaria angustifolia) for å nevne noen. Ved å velge stauder med god dekkevne og samtidig plante tett vil en få en rask etablering noe som vil gjøre det vanskeligere for ugresset å etablere seg.
5) Planting av stauder
Ta av plastpotten og plant så dypt at potteklumpen kommer noen få cm under jordflaten. Trykk til rundt røttene/potteklumpen. En tommelfingerregel for avstand er:
- Lave stauder skal ha 20-25 cm avstand.
- Middels høye skal ha 40-60 cm avstand.
- De ekstra høye skal ha 80-100 cm avstand
Dersom bedet er stort kan det være lurt å lage en sti gjennom for lettere å rense for ugras. Dander gjerne med steiner, det er både dekorativt og greit å tråkke på. Vann godt etter planting og rak lett på overflaten for å løse opp jorden.
6) Stell av bedet
Vær nøye med ugrasrensing første året til plantene har vokst godt til. Senere når plantene dekker jorden godt, blir ugrasarbeidet betydelig mindre. Fjern frøugras før det setter modne frø.
Hver vår; klipp ned gamle blomsterstander, fjern gammel løv, rens bort ugras og løs opp øverste jordlag. Gi alltid gjødsel og gjerne toppdressing av god jord. En gjødsling om året er oftest nok for staudebed. Gi god rotbløyte ved lange tørkeperioder – småvanning er det ingen grunn til å gi i etablerte staudebed.
