Hvordan navnsettes egentlig planter? Vi ser nærmere på tema plantenavn her.
Norske navn vs botaniske
Planter har mange navn, og ofte er disse lokalt betinget. For gartneren og mange planteinteresserte er imidlertid prinsippet at hver plante skal ha bare et, internasjonalt anerkjent, navn. Samme plante har ofte mange norske navn, men bare et botanisk. Skal du kommunisere med planteinteresserte, fagkyndige eller søke opplysninger på nett, er det imidlertid viktig å ha det entydige navnet, og det er det botaniske.
Hvilke begreper om navn er akseptable?
Vitenskapelige navn eller botaniske navn er de aksepterte begrepene om navnsettingen. Mange kaller dette latinske navn, men profesjonelle forsøker som regel å unngå dette begrepet om navnsetting av planter. Dette er fordi opprinnelsen til mange plantenavn kommer fra mange flere språk enn latin.
Opprinnelse
Carl von Linne kalles ofte den moderne taksonomiens far. Hans Species Plantarum ble utgitt 1. mai 1753, og er utgangspunktet for moderne navnsetting av plantene. Vi kan si at et artsnavn er sammensatt av to ord; et substantiv (slektsnavn) og et adjektiv (artsepitet). Eksempel på dette kan være følgende:
Acer = gammelt latinsk navn på lønn
platanoides = som likner Platanus (beskrivelse av blader)
Skrivemåte
Botaniske slektsnavn skrives alltid med stor forbokstav: Malus
Artsepitet, underartsepitet mv. skrives alltid med liten forbokstav: M. toringo
I tekst skrives fullstendige ord i kursiv.
Forkortelser skrives ikke i kursiv.
Eksempler: Malus toringo var. sargentii, Acer platanoides L. Bladene til Acer platanoides er svært karakteristiske.
Norske navn skrives med liten bokstav, med mindre de kommer først i en setning, eller andre skriveregler overprøver dette.