Hva er svartelisten egentlig?

Artsdatabanken har laget en modell for risikovurdering av de planter som har kommet til Norge. Med risikovurderingene ønsker man å si noe om sannsynligheten for at en art kommer å bli invaderende og/eller utgjøre økologisk risiko for norsk natur i løpet av de neste 50 år. Artene havner i en av fem kategorier; ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko. De to sistnevnte kategoriene har man tidligere valgt å kalle Svartelisten. At en plante var svartelistet betydde ikke at den var forbudt eller uønsket i Norge – dette bestemmes av forbudslisten i Forskrift om fremmede arter. Eksempelvis var eple, rips, syrin og hagestemorsblomst alle å finne i Svartelisten, men ingen av dem er forbudt. Svartelisten inneholder også arter som man har vurdert til å kunne bli (eller som er) problematiske på enkelte plasser, men som er harmløse andre steder. Planter kan også havne på risikolistene fordi de krysser seg med en nærstående art, uten at de nødvendigvis utgjør en trussel mot naturen i sin helhet.

I 2016 fikk vi en ny forskrift om fremmede organismer. I vedlegg 1 i forskriften finner man en liste over hvilke planter som er forbudt å selge, kjøpe og plante ut. Listen inneholder også noen planter som kan brukes frem til 1. januar 2021. Det er med andre ord ikke Artsdatabanken som bestemmer forbud, de finner du i forskriften.

Artsdatabanken har skrevet mange artikler om sine vurderinger av ulike arter, de finner du her

Artsdatabankens økologiske risikovurderinger fortsetter

Artsdatabanken publiserer nye lister med sine vurderinger hvert femte år. I 2012 laget man en egen liste av artene som var kategorisert som høy og svært høy risiko, og kalte denne svartelisten. I 2018 ble begrepet svarteliste fjernet. En av grunnene var at Artsdatabanken ville vise at dette ikke er en forbudsliste. Ny liste fikk navnet Fremmedartslisten, denne inneholder alle arter som er vurdert.

Fremmedartslisten er Artsdatabankens økologiske risikovurderinger. Metodene som brukes er endret gjennom årene, og ulike planters status er derfor endret fra liste til liste. Vurderingene er tilgjengelige på www.artsdatabanken.no. Artsdatabanken presiserer at listene ikke skal brukes brukes som fasit, da det er behov for mer kunnskap.

Hvilke regler gjelder for deg som hageeier?

Som hageeier skal du opptre aktsomt. Dette betyr at du skal se til at planter i hagen ikke sprer seg utenfor hagegjerdet og det er forbudt å kaste planteavfall i naturen. Dette gjelder alle planter du har i hagen! Noen planter sprer seg mer villig enn andre og noen er vanskelige å luke vekk. Disse er dumt å plante ved siden av naturområder. Spør gjerne hagesenteret hva du bør velge. Hvis du ikke ønsker å kompostere ditt planteavfall kan du sjekke med kommunen hvor dette kan leveres.

Har du noen av forbudte planter i hagen trenger du ikke fjerne dem, men du får heller ikke lov å plante ut nye/flere. Alle planter som du får kjøpt i et hagesenter er lovlige, fordi det er hagesenteret som er ansvarlige for å fjerne forbudte planter fra sortimentet.

Begrepsavklaringer fra Artsdatabanken finner du i artikkelen «Fremmedartslista» – nytt navn på risikovurderinger

Artsdatabanken presiserer også: «Svartelista» – et begrep som snart vil utgå

Mer om ønskede og uønskede planter i artikkelen fra 2016; «Svartelistede planter – en oppklaring»

Bilder:

1 og 3: Eple og rips er ikke planter som er uønsket i norsk natur, selv om de kan spre seg uten hjelp.
2: Rosa rugosa er ikke lov å selge, plante ut eller importere. Vær obs på at det kan finnes arter som ligner veldig på hverandre, og Rosa rugosa er blant dem som har slektninger som ikke sprer seg, og som kan omsettes og plantes.
4: Høstberberis blir forbudt å plante ut etter 2021.