Våre beste råd for en fin plen finner du her!

Klipping

Klipp så ofte at du unngår å klippe vekk mer enn 1/3 av den totale gresshøyden hver gang. Klippehøyden må ikke være lavere enn 3,5 cm, fordi kortere klippehøyde vil føre til at enkelte gressarter ikke klarer seg, og mosen får derfor gode vilkår.
På høsten bør siste klipperunde være ca 5 cm høy. Er gresset kortere kan det føre til frostskader og er gresset for langt kan det utvikles sopp og råteskader.

VanningVanning av plen

Vanning utover det som er nødvendig i etableringstiden bør unngås. Gresset skal vannes først når det viser misfarging og symptomer på visning, og da med minst 20 mm hver gang. Hyppig og overdreven vanning med små mengder vil føre til at røttene bare utvikles i det øverste jordlaget og gi en tørkesvak plen, grundig vanning vil få røttene til å strekke seg dypt ned, der fuktigheten vil befinne seg i tørrere tider. I tørkeperioder, når vi trenger å vanne, er det lurt å spille på lag med naturen. Vann gjerne når det regner! En liten skur er ikke nok til å gjøre bakken fuktig, men det kan være nok til å gjøre jorden bløt og dermed mer mottagelig for vannet vi tilfører. Lurer du på hvordan du kan kontrollere om 20 mm er kommet ned? Finn gjerne frem en boks med flat bunn, og sjekk når vannet samler seg, om det er blitt dypt nok!

Mose i plenen

Vi får mose i plenen når vekstforholdene ikke er gode nok. Årsakene (og her legger vi også ved løsningene) kan være

  • for mye skygge – beskjær busker og trær, eller lag et bed med skyggetålende stauder på stedet
  • sur jord – tilfør basisk materiale, slik som kalk
  • for lav klippehøyde – still gressklipperen høyere! 7 cm kan være helt ok når vi har mose i plenen
  • næringsmangel – gjødsle, bruk plantemateriale bevisst
  • fuktige forhold – drener, plant tørste vekster, slik som bjørk. Fyll gjerne på toppdressing, f.eks et par ca sand på toppen av plenen et par ganger i sesongen, hvis du trenger luftigere forhold.

Gjødsling og kalkingNyklippet flott, irrende grønn plen

Hvis du vurderer å kalke jorden i hagen, er det lurt å først ta en jordprøve for å finne pH-verdien, eller surhetsgrad i jorden. Ligger den på 5,8 – 7,0 er forholdene gode. Er pH-verdien under 6,0, kan du kalke opp jorda. Pass på at du ikke kalker for mye. Grunnen til at vi ønsker en god balanse i surhet er kort fortalt at plantene best tar opp næringsstoffene når pH er optimalt. Den perfekte pH er avhengig av plantevalg og jordkvalitet, og de ulike næringsstoffene er også lettest tilgjengelig for røttene ved ulike pH-verdier. Kort fortalt – nå for tiden trenger de færreste hager tilsetting av kalk, men mistenker du at mistrivsel blant plantene skyldes ubalanse i pH, er det en god ide å ta en jordprøve.

Alle vekster trenger næring, både planter og dyr. Det er bedre å gjødsle lite og oftere, enn mye og sjelden. Gjødslingen bør skje i forbindelse med regn eller vanning, slik at gjødselen kommer ned til røttene og kan tas opp der, og slik at bladverket ikke svis av kombinasjonen sol og gjødsel.

Tilsatt gjødsel bør ikke spres etter midten av august, eller etterhvert som det nærmer seg tid for avmodning, som er plantenes forberedelse til høsten.

Dårlig vekst

Tett jordstruktur kan gjøre at plenen vokser dårlig. En omgang med jernrive eller plenlufter og gjødsling vil hjelpe. Bruk rester av plantene for å forbedre jordstrukturen i hagen. Meitemarken er en trofast venn, legger vi til rette for den vil den ta med seg biter av plantemateriale ned i bakken og jorden vil over tid forbedres.

Generelt kan vi si at det er lite plantemateriale det er lurt å ta ut av hagen. Mye er nyttig enten som kompostert materiale eller direkte grønngjødsling, som betyr at vi nyttiggjør oss f.eks gressklipp og blader, ved å dele disse opp i mindre biter og la hagens naturlige liv nyttiggjøre oss plantedelene. Ved å spille på lag med hagen vil den fungere best. Se imidlertid opp for rotspredende ugress og smittsomme plantesykdommer, som vi ikke ønsker å spre. Slikt plantemateriale bør fjernes.