Svartelistede planter er ikke det samme som forbudte eller uønskede planter, og nå fjernes snart hele begrepet. Er du forvirret? Vi prøver å oppklare i denne artikkelen.

Hva er svartelisten egentlig?

Artsdatabanken har laget en modell for risikovurdering av de planter som har kommet til Norge. Med risikovurderingene ønsker man å si noe om sannsynligheten for at en art kommer å bli invaderende og/eller utgjøre økologisk risiko for norsk natur i løpet av de neste 50 år. Artene havner i en av fem kategorier; ingen kjent risiko, lav risiko, potensielt høy risiko, høy risiko og svært høy risiko. De to sistnevnte kategoriene har man tidligere valgt å kalle Svartelisten. At en plante var svartelistet betydde ikke at den var forbudt eller uønsket i Norge – dette bestemmes av forbudslisten i Forskrift om fremmede arter. Eksempelvis var eple, rips, syrin og hagestemorsblomst alle å finne i Svartelisten, men ingen av dem er forbudt. Svartelisten inneholder også arter som man har vurdert til å kunne bli (eller som er) problematiske på enkelte plasser, men som er harmløse andre steder. Planter kan også havne på risikolistene fordi de krysser seg med en nærstående art, uten at de nødvendigvis utgjør en trussel mot naturen i sin helhet.

I 2016 trådte Klima og miljødepartementets (KLD) forskrift om fremmede organismer i kraft. I dette lovverket finner man en forbudsliste med oversikt over en del planter som er forbudt å importere, selge og plante ut. Listen inneholder også noen planter som kan brukes frem til 1. januar 2021. Forbud er et av de sterkeste virkemidlene i et lovverk, og forbudet gjelder fornuftig nok i hovedsak planter som er av nasjonal interesse.

Ny utgave av Artsdatabankens økologiske risikovurderinger publiseres i juni 2018

Ny utgave av hva som populært har blitt kalt Svartelisten, men som egentlig er Artsdatabankens økologiske risikovurderinger, er på vei. Her har man gjort om på metodene brukt for å vurdere de ulike artene. Dette viser at vurderingene ikke er endelig vitenskap, men innsamling av kunnskap og ikke komplett. Av denne grunn vil en del arter nå endre hvilken kategori de klassifiseres i. Vurderingene er tilgjengelige på www.artsdatabanken.no.

Hvilke regler gjelder for deg som hageeier?

Du skal følge forskriftens forbudsliste. Har du noen av disse planter i hagen trenger du ikke fjerne de, men du får ikke lov å plante ut nye. Alle planter som du får kjøpt i et hagesenter er lovlige, fordi det er hagesenteret som er ansvarlige for å fjerne forbudte planter fra sortimentet.

Som hageeier skal du opptre aktsomt. Dette betyr at du skal se til at planter i hagen ikke sprer seg utenfor hagegjerdet og det er forbudt å kaste planteavfall i naturen. Dette gjelder alle planter du har i hagen! Noen planter sprer seg mer villig enn andre og noen er vanskelige å luke vekk. Disse er dumt å plante ved siden av naturområder. Spør gjerne hagesenteret hva du bør velge. Hvis du ikke ønsker å kompostere ditt planteavfall kan du sjekke med kommunen hvor dette kan leveres.

Begrepsavklaringer fra Artsdatabanken finner du i artikkelen «Fremmedartslista» – nytt navn på risikovurderinger

Artsdatabanken presiserer også: «Svartelista» – et begrep som snart vil utgå

Mer om ønskede og uønskede planter i artikkelen fra 2016; «Svartelistede planter – en oppklaring»

Bilder:

1 og 3: Eple og rips er ikke planter som er uønsket i norsk natur, selv om de kan spre seg uten hjelp.
2: Rosa rugosa er ikke lov å selge, plante ut eller importere. Vær obs på at det kan finnes arter som ligner veldig på hverandre, og Rosa rugosa er blant dem som har slektninger som ikke sprer seg, og som kan omsettes og plantes.
4: Høstberberis blir forbudt å plante ut etter 2021.